Hvorfor EUs krav til e-faktura er viktige akkurat nå
I hele EU beveger skattemyndighetene seg fra frivillige anbefalinger om e-faktura til juridisk bindende krav. Målet er todelt: å redusere mva.-svindel (anslått til 93 milliarder euro årlig i EU) og effektivisere grensekryssende B2B-handel ved å standardisere maskinlesbare fakturaformater. For bedrifter som selger til Tyskland, Frankrike, Polen, Italia eller Spania er overholdelse ikke lenger valgfritt — det er et juridisk krav med definerte fasede frister.
EU-initiativet ViDA (mva. i den digitale tidsalderen) underbygger mange av disse nasjonale kravene. Selv om hvert land implementerer sine egne regler og tidslinjer, har de et felles teknisk grunnlag: den semantiske datamodellen EN 16931, som spesifiserer hvilke data en e-faktura må inneholde. De tillatte syntaksformatene — UBL 2.1 og CII (UN/CEFACT Cross Industry Invoice) — er begge uttrykk for EN 16931. Peppol BIS 3.0 er en spesifikasjon for forretningsinteroperabilitet bygget på UBL 2.1 og er allment akseptert som en utvekslingskanal.
Invotify Pro- og Lifetime-planer inkluderer strukturert e-fakturaeksport i UBL 2.1, CII (som dekker XRechnung og Factur-X) og Peppol BIS 3.0. Disse tre formatene dekker samlet de elektroniske leveringskravene i hvert land som behandles nedenfor. Verifiser alltid de gjeldende kravfristene direkte med relevant nasjonal myndighet, ettersom implementeringstidslinjer har blitt endret mer enn én gang i alle fem land.